Løwe overraskes.

Aller først vil jeg bare beklage min totale resignasjon i slaget om vikingskipet (som etter sigende slett ikke er noe skip, men en grav. Nåja, de larvikske medier gjør så godt de kan). Det hele mistet litt av piffen da jeg fikk høre hva min far (storbonde og kartegner) hadde å si om saken. På sitt avmålte, balanserte og beherskede vis forklarte han hvordan hele oppstyret hadde artet seg denne oktoberdagen. Man hadde funnet bolter og ymse artefakter på jordet, spennende i seg selv, og han kunne selv konstatere at dette var et stort funn; man kunne knapt snu seg før man skuet en ny bolt og en ny bolt og en ny bolt. Men saken var altså denne; det mediene så stolt proklamerte som "funnet av et vikingskip", var i virkeligheten (i følge Hr. Arkeologen) "funnet av det som kunne være et vikingskip, men som like gjerne kunne være noe helt annet". Dette siste gjør seg selvsagt dårlig som overskrift i vårt lands tabloide aviser (jeg skal komme tilbake til tabloidproblematikken i senere innlegg, kjenner jeg meg selv rett).

Så til forklaringen på selve grenseproblematikken. Da jeg konfronterte min far med vår generasjons kniving om vikingfunnets plassering svarte han kjekt at "Olav var nærmest." Nettopp ja. Det viste seg at selve Nordheim befant seg nærmest da Hr. Arkeologen lette etter en bonde som kunne kommentere saken overfor NRK P1´s Norgesglasset. Jeg tror min far var likeglad for å slippe oppmerksomheten.

Nå tror jeg uansett det verste oppstyret har lagt seg, mens min far og mor har tilbrakt helgen i Bergamo, Italia.

Jeg merker at dette innlegget mister retning. I digresjonens navn vil jeg derfor forklare innleggets tittel. Løwe overraskes fordi han nettopp ble gjort oppmerksom på at buss fra Oslo til Gøteborg koster kr 108. Hyggelig å se at verden fortsatt overrasker i positiv forstand. Særlig hyggelig siden jeg senest igår observerte to møll i fri flukt ut av lommeboka mi.

Det var det hele.

Løwe sliper øksen

Jeg befant meg i andre etasje på en relativt komfortabel buss, på vei til hovedstaden, da det ble gjort kjent for meg at man har funnet bolter på jordet vårt, hjemme i Kjærkebygda. Artig. Bolter hører hjemme i planker, tenker man, og planker hører hjemme på skip. Man har funnet skip! Vikingskip! Men hvor, sier De? Ved Nordheim gård? Nei, nå har jeg aldri. De nevnte vikingartiklene ble da vitterlig funnet ved Hedrum Prestegård? Nåvel, når sant skal sies er plassen en del av reguleringsplanen for utbyggelse av kirkegården, men la ikke disse uvesentlighetene skygge over det faktum at jordflekken per nå er en del av Arne Løwes dyrkede mark! Jeg synes allerede jeg hører Gammel-Hedrumske besvergelser mumles over slipesteinens gvin.

Løwe sprer misnøye

Så var det gjort. Altså hvis de teknologiske hjelpemidlene har stått meg bi. Jeg har opprettet et miljø hvor jeg kan spy eder, galle og solskinn. Grafisk -eller skal jeg si visuelt, er denne siden et lavmål, men dette er noe jeg vil bearbeide med tiden, når denne strekker til. Vi ønsker meg lykke til og håper at denne teksten vil dukke opp på verdensveven, ved hjelp av wap, edb og IKT. Thank you, bitches.