Løwe gjør som Mari sier.

Ja, så var jeg tilbake igjen. Etter det lille utbruddet nedenfor -i sin helhet skrevet i tredje person, er jeg tilbake som meg selv (mer eller mindre) og har ting å fortelle. La meg først fortelle dette: jeg har ikke unnlatt å skrive i denne spalten (det var det vi ble enige om, ikke sant?) fordi jeg ikke har ting å fortelle. For det har man jo, stort eller lite. Nei, jeg må innrømme at jeg helt glemte at spalten eksisterte, og plantet dermed begge bena i den samme fella som mange andre ny-bloggere (ble ikke vi enige om spalte? Jo, så la oss kalle dem spaltister.): nemlig at man går ut med brask og bram og proklamerer høylydt sin inntreden i det elektroniske fellesskap, men hva skjer så? Jo, man går ut for hardt. Man går ut for hardt og sprekker omtrent halvveis ut i femmila.

Midtveis i en hyggelig aften med frk. Gudmundsen, frk. M. Klingen, hr. Røyne og en hel del andre, kom jeg inn på emnet om de forlatte elektroniske spalter. Eller, la oss nå heller si at frk. M. Klingen uttrykte sin misnøye over den gjengse manns resignasjon ved tastaturet: "du træng jo itt skriv my! Skriv nån få ord!". Nå vil jeg tro at de fleste som har lest min spalte (hyggelig) nok har bitt seg merke i en viss tendens til det motsatte, men jeg er allikevel med på Klingens resonnement; skriv noen få ord og hold spalten gående. Joda, jeg skal gjøre et forsøk.

Vi tar det kort. Inspirert av unge Nordheim presenterer jeg en liste over ting jeg KUNNE ha skrevet om de siste månedene. Vi anvender stikkordsform og en frekk liten kalendarisk inndeling:

November:
Snart jul. Fofoneb og Fym! reiser på turné i Iveco Turbo Deilig og opplever saker og ting. Rarest: Asylmottak i Lier.
Splashgirl på turné med Mikado. Rarest: 3D-film på akvariet i Bergen. Best: Nefertiti! Snakker om sted. Makan. (Nei, det finnes ikke).

(jeg legger merke til at jeg allerede mislykkes i å benytte stikkordsform. La det falle.)

Desember:
Husker ikke stort fra desember. Uvisst hvorfor. Siste del av måneden ble tilbrakt hjemme på gården. Stor stas! Jul er alltid bra, og jeg har en bra familie å feire den med. Nyttår på hytta med fine folk og helt uten raketter. Bare et bål ved midnatt. Perfekt.

Januar:
Oj, teater! Tara og jeg skrev musikk til Hobbiten i desember. I januar var tiden kommet til å lære bort sanger til snille små barn og usikre, forelskede tenåringer.
Dessuten: En liten beskjed til Splashgirl fra AIM Records: vil dere gi ut plata deres 26. mars? Oj, kort varsel, men okei.

Februar:
Oj, mer teater. Halvparten prøver og halvparten forestillinger. Mye greier. Ganske moro.
Dessuten: En liten beskjed til Splashgirl fra AIM Records: vil dere gi ut plata deres 19. mars? Oj, kortere varsel. Okei!

Det har selvfølgelig vært mye mer, men dette får holde. Jeg kommer nok til å slippe mer informasjon fra de foregående månedene i kommende innlegg.

Ryk og reis.