Løwe kommer krypende tilbake...

...for nå er det så lenge siden han har skrevet, at han rett og slett gremmes. Han skammer seg seg ikke så rent lite heller. Tenke seg til; å ikke skrive en setning, ikke så mye som en stavelse på flere måneder. Det er i sannhet deprimerende. Han ønsker å uttrykke sin ydmyke beklagelse, og for å få en slags emosjonell distanse til det hele, har han valgt å skrive dette innlegget i sin helhet i tredje person. Litt som Julius Cæsar, som jo også måtte svare for et par pinligheter i sin tid. Riktignok var han visst en dyktig leder og en karismatisk karakter, men det er ikke dette vi er her for å snakke om idag.

Nei.

Vi er her for å snakke om Løwes sørgelige og nederdrektige tilbaketrekning fra sin egen blog (han liker egentlig ikke det ordet så godt, forresten. La oss heller kalle den en spalte), en tilbaketrekning i skyggene, uten å legge igjen en eneste beskjed, ikke et livstegn, ikke et oppklarende ord. Vel, nå er han tilbake, og det er ikke umulig at han har et og annet å si ifra om fremover.